Etter en lang ferie med mye innhold, har fanget mitt fått en ny hjertevenn. MacBook Pro 15″. Mac, Marianne? Du har jo aldri hatt lyst på mac! Nei. Men nå må jeg innrømme det. Jeg elsker mac. Jeg har overgitt meg, og skjønner at det var til mitt eget beste. (NB: Dersom du ikke fordrar skryting av mac (jeg vet hva det er), så hopp over dette avsnittet). Opplevelsen er helt ubeskrivelig. Jeg kan ha åpne flerfoldige programmer samtidig som både bilde- og videoredigeringsprogram kjører. Enkle handlinger kan utføres på mye kortere tid. Oppstartstiden er minimal. Jeg kan nerde 7 timer uten strøm. For ikke å snakke om skjermen, tastaturet og touchpad´en som er en opplevelse i seg selv. Alt er så enkelt. Alt er så vakkert. For en verden. Hvordan klarte jeg meg uten?

Det har blitt en fryd å redigere bilder og film (Ok, det var frydfullt tidligere også – men oi!). Og bilder og film har jeg nok av etter både bryllup, bryllupsreise og en sommer med fotoaparat. Det er bare tiden som mangler. Men den kommer vel. Selv om jeg nå skal opptre som “kone” i vårt nye hjem. Gjøre mitt beste i alle fall. Og da kan man ikke nerde hele tiden. Eller?

Planen i dag var å kjøpe pensumbøker. Ettersom jeg kun hadde penger nok med meg til å kjøpe tre av seks bøker, måtte det utvelges. Faktisk så noen av dem ganske uinteressante ut, så da jeg kom over Photoshop CS4 (For digital photographers)- boka til Scott Kelby, måtte enda en av pensumbøkene ofres. Om ikke annet enn fordi humoren hans er fantastisk. Det handler jo om prioritering, ikke sant?

Like

Unlike